Laksefjorden vindkraftverk

Mer kraftproduksjon inn i et kraftsystem, vil gi lavere strømpriser, hvis alt annet er likt. En THEMA-rapport estimerer at norske kraftpriser ville vært fra 25 til 74 øre/kWh høyere uten vindkraftproduksjon i 2022 (1). Dette innebærer at en typisk husholdning ville betalt mellom 4 000 og 11 800 mer for strømmen i 2022 uten vindkraften, avhengig av hvor i landet man bor (2). Flere analytikere og rapporter konkluderer med at vindkraft reduserer kraftprisen, og i et intervju med E24 i 2022 sa energiforsker Magnus Korpås ved NTNU at «Å bygge ut vindkraft på land vil garantert gi et strømprisfall, og er vel det mest effektive langsiktige tiltaket jeg kan komme på for å få ned strømprisene» (3). I hvilken grad strømprisene reduseres kommer an på hvor kraften produseres, hvor mye som produseres, og hvordan kraftsituasjonen i det aktuelle området er.  

1. Kilde: https://www.fornybarnorge.no/contentassets/d2fed3a2af1149fa8c1d33e0bfedb229/priseffekten-av-vindkraft_updated-2023.pdf
2. Basert på årlig elektrisitetsforbruk på 16 000 kWh i gjennomsnitt per husholdning.
3. Kilde: https://e24.no/energi-og-klima/i/7dEy59/vindkraftbygging-ebbet-ut-kunne-gitt-stroemprisfall

Ja, og det finnes mange grunner til at det lønner seg. For det første er vindkraft grønn energi, og viktig for at Norge skal nå sine klimamål. Norge har historisk vært et land med kraftoverskudd og lave kraftpriser. Kraftoverskuddet har vært et konkurransefortrinn for industrien i Norge da det har gitt lavere kostnadsnivå. Dette fortrinnet må vi beholde. Samfunnet vårt skal elektrifiseres, og dersom vi ikke bygger mer kraft vil kraftoverskuddet forsvinne og kraftprisene vil øke. Kraftprisens betydning for industrien er stor, og uten nye langsiktige kraftavtaler innen 2030 kan man risikere tap av industri og arbeidsplasser i mange distriktskommuner. Vindkraft på land er den billigste formen for ny storskala fornybar energiproduksjon, og kan gi lavere kraftpriser for industrien i Norge gjennom langsiktige kraftavtaler. Samtidig vil mer kraft inn i et marked gi lavere kraftpriser for husholdninger. Det er selvfølgelig vanskelig å spå utfallet av hvordan andre variabler påvirker strømprisene i fremtiden.

I tillegg er realisering av landbaserte vindkraftanlegg god distriktsutvikling fordi det genererer betydelige årlige inntekter til kommune og lokalsamfunn. I tillegg vil vindkraftverket gi varige arbeidsplasser over en konsesjonsperiode på 25-30 år. Gjennom inntektsskatt, grunnrenteskatt og innmatingstariff vil det også gi offentlige inntekter til staten utover de kommunale inntektene.

Ja. Vindturbiner genererer støy, og i hvilken grad man kan oppfatte denne støyen vil avhenge av turbintype, værforhold, vindhastighet og topografi/refleksjoner. Den anbefalte grenseverdien for støy fra vindkraftverk er Lden 45 dB*, som er strengere enn grenseverdiene for støy fra blant annet vei, jernbane og industri. I konsesjonssaker legger NVE til grunn en anbefalt minsteavstand på minimum 800 meter mellom vindkraftverk og bebyggelse. Det vil gjøres detaljerte modelleringer, det vil si grundige dataanalyser, av i hvilken grad støy vil påvirke nærområdene. Resultatet av undersøkelsene vil være del av kunnskapsgrunnlaget når kommunen fatter en avgjørelse om et ja eller nei til prosjektet.

 * = ‘den’ står for day-evening-night, og representerer gjennomsnittsstøy gjennom døgnet, der støy om kvelden og natten tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA ekstra.

Nei. Det finnes systemer for å avise turbinene, samt for å hindre isdannelse på turbinene. Disse systemene bruker elektrisitet i forbindelse med dette, og ikke kjemikalier slik man ser på flyplasser. Dette er dessverre en myte om vindkraft vi ofte møter.

Mellom november og april kan det dannes is på vindturbiners tårn, maskinhus (nacelle) og rotorblader, som følge av gitte typer værforhold. Når bladene roterer kan denne isen kastes av turbinene, og dette kalles iskast. Sannsynligheten for at en person blir skadet av isklumper som faller ned eller kastes fra en vindturbin er veldig liten, men konsekvensen dersom det skjer kan være fatal. I følge NVE er det ikke rapportert om alvorlige personskader eller død som følge av iskast fra vindturbiner, hverken i Norge eller internasjonalt (1). Det er allikevel veldig viktig å ha et godt system for avising/anti-ising, samt gode varslingssystemer for isingsfare, slik at man unngår uønskede situasjoner.
(1) Kilde: https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/iskast-fra-vindturbiner/

Nei. Tidligere fikk man støtte til å gjennomføre utbygginger av landbasert vindkraft, men dette er det slutt på. Støtten man tidligere fikk var enten en direkte investeringsstøtte, eller en støtte gjennom elsertifikatmarkedet. Vindkraft er nå den billigste formen for ny storskala energiproduksjon, og nye vindkraftprosjekter bygges helt uten subsidier. Andre næringer, som for eksempel havvind og kjernekraft, ville krevet beløp i størrelsesorden 5-6 milliarder i subsidier for å generere samme mengde kraft som Laksefjorden vindkraftverk.

Nei. Av Fred. Olsen Renewables (FOR) sine 12 vindkraftverk i drift, har vi bare hatt synlig bladslitasje på Lista Vindkraftverk. Her utførte FOR vedlikehold i 2021 og 2022, og basert på registrering av mengden sparkel som har blitt brukt til å reparere bladerosjon på 12 turbiner etter ni års drift i Lista Vindkraftverk, anslår vi et mikroplastutslipp fra en turbin på Lista til ca. 200 g per år. Til sammenligning slipper et gjennomsnittlig kjøretøy ut 1,9 kg per år med mikroplast fra slitasje av dekk. Omfanget av spredningen av mikroplast er en myte vi ofte ser i debatten om vindkraft, og vi ser at vindkraftmotstandere aktivt bruker dette som et argument, hvor det hevdes at utslippet er 400-1000 ganger høyere enn erfaringstall.

Selv om spredningen av mikroplast ikke er et stort problem, jobber man alltid aktivt for å minimere dette ytterligere. I forbindelse med reparasjonene på Lista Vindkraftverk i 2021-2022 ble det lagt på en ny og «mykere» type maling (topcoat) som vi forventer vil være mer motstandsdyktig mot slitasje, og som dermed kan redusere spredningen av mikroplast ytterligere i fremtiden.

Nei. Den viktigste kilden til spredning av bisfenol A er ifølge miljø- og helsemyndighetene polykarbonatplast. Slik plast er ikke i bruk i rotorblader, men finnes i plastbestikk, plasttallerkener og annen plast for oppbevaring av mat og drikke. Det finnes ikke dokumentasjon på at vindturbiner er noen viktig kilde for spredning av bisfenol A, men epoxy (som finnes i turbinblader) inneholder bisfenol A.

Vindkraft og fugl kan kollidere, men det er ikke et stort problem. Hvilken påvirkning et vindkraftverk vil ha for fugl er stedsavhengig, og varierer fra vindkraftverk til vindkraftverk, men erfaringer fra våre vindkraftverk har ikke gitt betydelige fugletap som følge av kollisjoner med turbintårn eller -blad.

Moderne vindkraftverk med moderne turbiner kan gi mindre påvirkning på fugl enn tidligere. Generelt på grunn av:

• Mer basiskunnskap om blant annet trekkfuglruter som kan bedre utforming av vindkraftverket.
• Utvikling av stadig mer moderne styringssystemer (f.eks. artsgjenkjenning/kunstig intelligens som kan stoppe turbiner under fugletrekk / redusere generell kollisjonsrisiko),
• Man får færre og høyere turbiner.

Fred. Olsen Renewables har i løpet av 12 års drift av Lista Vindkraftverk funnet i gjennomsnitt ett tilfelle av drept fugl per år, men her kan det være mørketall. Lista Vindkraftverk er også med i en etterundersøkelse, hvor NVE er oppdragsgiver, for å forstå virkningen vindkraftverket har for rovfugltrekk. Denne studien inkluderer 10 dagers visuelle tellinger og kadaversøk om høsten i fem år, med start fra høsten 2022. Det ble ikke registrert noen kollisjonsdrepte rovfugler under kadaversøkene i Lista Vindkraftverk i 2022.